and to our friends in Soumi; Hyvää Joulua!
15. desember 2008
I ettermiddag har Vilja igjen vært en tur i Nannestad og besøkt Birk. Og
hvis det går slik som vi planlegger så blir det valper her hos oss omkring den
16. februar. Den valgte heter NUCH Zelini's Jesus Christ Superstar og hans
hjemmeside finner dere her.
10. desember
Endelig har jeg fått min godkjenning som NKK Instruktør, Trinn 1.
Vi var 10 stk fra Spanielklubben som begynte på Instruktørkurset i fjor høst, og
brukte flere helger på dette. Vi ble en kjempefin gjeng, selv om det hele
ikke gikk på helt på "skinner". Vi var 7 stk som fullførte kurset med både
teoretisk og praktisk eksamen i desember måned. På vegen til
instruktørgodkjenningen er det tre kravene som må oppfylles. Kurset og de
to eksamene er ett av kriteriene. Ett annet er anbefaling fra egen klubb
som instruktør. Det tredje er å være hjelpeinstruktør i minst 60 timer.
Jeg har undervist i ulike sammenheng flere ganger, så dette er ikke noe nytt for
meg. Men som hundeinstruktør så lærer jo ikke vi hundene noen ting.
Vi lærer hundeeierne hvordan de skal lære sin hund.
Jeg har vært med på alle tre valpekursene i våres og begge to i høst. I
tillegg har jeg hatt to kurs i blodspor og blodsporlegging i egen klubb.
Så når valpekursene var ferdig i høst og jeg foretok en opptelling var jeg
kommet opp i 94 timer!
Sist fredag kom mitt instruktørbevis fra NKK, sammen med ett flott tøymerke som
jeg kan pynte meg med.
7. desember
Harry kom med Frida og sammen gikk vi en tur rundt Hvitsteintjenna og Sørtjenn.
Hundene koste seg i et fantastisk vinterlandskap.
7. desember
Et lite lag med rakfisk spisende venner var på plass i går. Og som vanlig
smakte rakfisken godt, sammen med året juleøl og akevitt.
2. desember
Her er kjøkkenskriverne i swing. Om få minutter er pepperkakene ferdige.
28. november
Etter travle arbeidsdager er det godt å slappe av litt på gulvet.
20 minutter på ryggkulen, er det veldig godt. Men når man har en springer,
så er det ikke alltid man får ligge alene. Egentlig svært sjelden.
Etter at Vilja hadde forsøkt å få meg med på "tauleken", så ga hun like godt opp
og la seg opp på meg. Er det ikke herlig å ha en slik hund!
22. november
Når det blir lite ferskspor på oss, så merkes på mennesker og dyr. Menneskene blir noe rastløse, hundene blir aktive på andre områder og rådyra.... De kommer hjem og lurer på hvor vi blir av. Det er godt at noen tar seg av Philippa epler som henger igjen på treet, eller som ligger på bakken. De siste dagene har de vært her flere ganger, både på morgenen og midt på dagen. De er ikke redd oss i det hele tatt. Vilja blir veldig frustrert når hun sitter i kjøkkendøra og kikker på. Det er liksom noe som ikke stemmer.
Bildet er tatt fra kjøkkenet, uten telelinse, Canon Ixus, avstand
til objektet er ca. 3 m.
21. november
Kennel Sarko planlegger valpekull på Vilja i løpet av våren 2009. Vi
satser på å få et valpekull som først og fremst skal være rolige familie hunder,
og som kan brukes til det meste. Gode bruksegenskaper og vakre hunder er
hva vi håper på.
Vi kommer tilbake med mer informasjon senere.
12. november
I dag har vi vært i Bua på møte og det var ganske tydelig at Vilja var godt
kjent i det nye rommet. Vi hadde jo vært der og jobbet forrige helg.
På møtet forsvant Vilja inn på lagerrommet og der fikk hverken Egon, Børre eller
Emma lov til å komme inn. Dette, eller disse luktene, skulle hun ha for
seg selv. Og når Hilde, (takk Hilde), smøg seg inn med kamera, så ser det
ut som om Vilja sier;
Hva gjør du her? Her er det jeg som regjerer!
5. november
I dag har Vilja vært hos doktor for å få undersøkt øynene. På
øyelysningsresultatene var det ingen anmerkninger og på Gonioskopi testen ble
det funnet to små bløte øyehår på høyre side. Men dette var nesten ikke
noe å bry seg om, sa Nils. Så nå er det ikke mye igjen før vi kan begynne
å se oss om etter en god hannhund for Vilja.
1. november
En uke etter en fantastisk høsttur, ble det vinter. I Grenland kom snøen
akkurat som meteorologene sa, men trafikkaos ble det likevel. I Tuddal var
det flott vær og akkurat så mye snø at vinterfølelsen kom fram.
26. oktober
I ett flott høstvær, og med en time ekstra nattesøvn, gikk søndagsturen til
Vealøstoppen. Det er ikke så veldig lange turen, men det er en bra
stigning fra Skifjell og opp. Vilja måtte bære kløv og det greide hun fin.
Hun har gjort dette noen ganger før, med veldig lette væsker. En hund bør
jo vente med dette til den har blitt to år og så må den være trent over lengre
tid. Når vi kom på toppen måtte vi leke med "kongen" som belønning, noe hun
satte stor pris på.
15. oktober
I dag hadde Spanielklubben førstehjelp på hund som tema og det var vet. Ragnar
Hoen fra Rising Dyreklinikk som var hos oss. Vilja måtte være prøvehund,
og dette greide hun bra. Hun fikk bandasje på begge forlabbene og rundt
mage/bryst. I bortimot en time holdt Ragnar på, og Vilja stod like
tålmodig hele tiden. Hun ville nok gjerne ned av bordet, men det var nok
fordi at det var vafler på bordene. Welsh Springeren Ronja syntes Vilja var
veldig flink og beundret henne med STORE øyne. Slike øyne som kun spaniels
kan ha!!
11. oktober
Dagen i dag var en god erfaring for meg, og sikkert også for Vilja. Vi
hadde start nr. 12 og dvs at vi starter som hund nr. 2 av totalt 21 i Klasse 1.
Hverken Vilja eller jeg har deltatt i dette tidligere, vi har vel knapt sett en
lydighetskonkurranse. Vi kunne tenkt oss å startet litt senere på dagen.
Den første øvelsen var tannvisning, og den gikk greit med full pott; 10 poeng.
Neste øvelse var fellesdekk med 5 andre. Jeg vet at hun kan ligge veldig
lenge, men i dag reiste hunden ved siden av Vilja seg og fulgte med eieren.
Denne hunden kjenne Vilja godt, de pleier å leke sammen. Men hun ble
liggende, heletiden. Men hun var litt raskt oppe med sitten; 8 poeng.
Så langt alt ok.
I de individuelle øvelsen var hun ikke med. Her må vi trene mer. Hun
hang etter i både lineføring og fri ved foten. Hun stoppet t.o.m. og snuste på
bakken. Øvelsene "Dekk fra holdt", "innkalling" og "Fritt hopp over
hinder" ble alle godkjent. Vi fikk ingen god plassering, men vi fullførte
alle øvelsene.
Vi skal trene mer og kommer sterkere tilbake!
10. oktober
Endelig har jeg fått mine hunder tegnet av Nerdrum. Riktignok så er det
ikke Odd Nerdrum, men en slektning av han fra Finland. Johanna var
her i høst med sine Springere og deltok på vår sporprøve både med Sissel og
Mynta. At Johanna har kunstneriske evner, kan det da ikke være noe tvil om
når man ser resultatet. Bildene taler for seg.
9. oktober
I dag var det starten på lydighet for Vilja og meg. Etter at jeg
overværte mandagens brosjemerkeprøve i Spanielklubben var det i dag min
tur. På lørdag skal jeg starte i lydighetskonkurranse på hjemmebane,
derfor kjørte vi dagens konkurranse som en klasse 1 øvelse. Fellesdekken
fikk vi selvfølgelig ikke kjørt, siden det kun var oss.
Resultatene var som følger; Visning av tenner 10 p, Lineføring 8 p, her henger
hun noe etter, Fri ved foten 7 p, det samme her, Dekk fra holdt 9 p, ikke raskt
nok nede, Innkalling fra sitt 8 p, en sving bak meg før hun satte seg, Stå
under marsj, 10 p, Enkel dekk i 2 min, 10 poeng og helhetsinntrykk 8
poeng. Dette multiplisert med faktorer ga oss 158 poeng av 180
oppnåelige. Og dette er vi godt fornøyd med.
Jeg vet at det blir mye vanskeligere på lørdag, og jeg skal starte som hund
nr. 2, men nå gleder jeg meg. Dette var en kjempe gjennomkjøring.
25. september
Slik gjør de det i USA når de skal selge hundevalper.
Kommentarer??? Bruk gjesteboka.
25. september
De voksne har ferie, barna og Vilja er hjemme i Norge. Etter meldingene å
dømme, så koser de seg veldig. "Vilja og jeg ligger her på sofaen å
ser på TV". Det var en av meldingene vi fikk. Jeg håper også
at det blir trenet noe på lydighet, også. Men det var vel meg som skulle
gjort det. Har kikket på terminlista til NKK, og det er flere
lydighetsstevner i år.....
Vi har vært i San Francisco, Alcatraz, Santa Barbara og Universal
Studios. På fredag drar de andre i vårt reisefølge hjem, men Ragnhild
og jeg tar en uke til og kjører litt rundt og besøker familie.
10. september
I helgen gikk vi våre siste sporprøver for i år. Etter en
knallavslutning i fjor, startet det hele like fantastisk i våres. Prøve
i Finland 4. mai, med 1.premie, Finsk Championat og Prøvens beste hund som
resultat. 25. mai fikk vi får første HP og ble prøvens beste hund (delt
plass) på vår egen sporprøve. Hjemme i Gaupne fikk vi ny 1.premie og
så bar det over til Dalarna i Sverige, ny 1.premie, Svensk Championat og
Nordisk.
Slik forsatte det gjennom sommeren. Totalt i Norge i år fikk vi 7 x
1.premie (3 m/HP), 2 x prøvens beste hund, Viltsporchampionat i Norge, Finland
og Sverige, og Nordisk.
Og så avslutter vi sesongen med 3 x 2.premie og en smultring (0). Jeg
var litt forundret, hva gikk galt? Men så tenker jeg at det er jo herlig;
nå har jeg noe å jobbe med og så var hun ikke en spormaskin likevel.
Takk og pris.
Jeg har meldt meg opp til lydighetsprøve i oktober. Og i tillegg på hjemmebane. Dette er et resultat av en utfordring som jeg tok i mot i vinter fra en fantastisk dame på vestlandet i bytte mot en Finlandstur. Hun fikk den letteste oppgaven, og sikkert også det beste resultatet. Men jeg fikk den STØRSTE utfordringen. Vilja og jeg trener litt hver dag. Ikke de lange øktene, men vi trener når utfordringene er størst. Fri ved foten en runde i byen på søndag, med barn med ballonger og hunder som er veldig nærgående. Slik gir en hund utfordringer. Det som bekymrer meg noe, er at jeg skal til California i 2,5 uke og kommer hjem en uke før stevnet, men jeg har kikket på terminlista og funnet ut at jeg rekker flere LP-stevner før jul!
I dag fikk vi vårt etterlengtede diplom som
bevis på at Vilja er pen. Jeg har vist det hele tiden, men ikke alle
dommerne er like enige med meg. Men rett skal være rett. Diplomet
er ekte nok, men teksten er feil. Ikke nok at våre utstillingsresultater
ikke er gode nok, men jeg tror ikke vi har nok utstillinger heller. Selv
med Cert på "alle" våre utstillinger, så hadde det ikke blitt
tilstrekkelig med resultater.
Vi bestilte vår nordiske viltsporchampionat og fikk Norsk
Utstillingschampionat. Er det andre som har opplevd noe lignende??
24. august
En kjempedag for Spanielklubben. Sporprøve med 20 spor, ni sporleggere, 4
dommere, bobil, camplett; alt på en gang, og et fantastisk vær.
Kaldt på natta, dugg om morgen; perfekte sporforhold.
Alle koste seg og sporresultatene var topp. Det ble 6x1.premie, hvorav 2
m/HP, 3x2.premie og 2x3.premie. Vår egen Porsfield's Burt ble prøvevinner
m/HP, på andreplass kom NFinVCH Desperados Romeo m/HP og på tredje plass kom
Jaktturens Ariel.
Kahill's Stella McCartney med fører Svein Bjerkholt fikk sin 1.premie og NVCH tittel.
Av andre resultater kan vi nevne
1.premie; NordNSFinVCH Desperados Vilja , NFin VCH Engwell's Xaraco
2.premie; Stormbird's Boom Like That, Mimin Zuerts, Dachs fra Finland, NUCH
Kitharas Indeed The Lad
3.premie; Kjærlighetens Ariel, Jack Rüssel Terrier, Stormbird's Lojal
Hero,
Noen av deltagerne sammen med dommerne.
23. august.
I dag hadde Telemark Dachshundklubb sporprøve i Landsmarka i Nome
kommune. Våre gjester fra Finland kom hit på fredag og alle tre
springerne gikk en meget gode sporprøver og fikk sine ettertraktede
championater. I midten sitter Anu m/sin hund som ble prøvens beste
m/1.premie m/HP
Fra v. Daniel Lindfors m/Adamant's Be My Dream, Anu Kokkarinen m/Engwell's
Xaraco og Satü Savolainen-Pulli m/Desperados Romeo
Alle de finske hundene er Finske viltsporchampioner fra før og dermed så får de sitt norske etter en 1. premie på spor. Vilja gikk også til en 1. premie i dag, men gleder seg mest over resultatene til onkel Romeo og hans datter.
10. august.
I dag starter bukkejakta og da er høsten i gang. Og det er også
sporprøvene. Høstens første sporprøve gikk i Kvelde i Larvik
kommune.
Vi var 4 deltagere som møtte opp på Esso i Kvelde og kjørte noen 100 meter
til sporstart. Uten noen trekking av spor, fikk jeg andre sporet ut.
Sporet gikk i ett terreng hvor det var ferske elg- og rådyrspor på kryss og
tvers i sporet, uten at Vilja lot seg forstyrre av det. Sporarbeidet til
Vilja gikk utrolig greit og Dommer Knut Stavdal Thoresen var så fornøyd at han
tildelte Vilja 1.premie m/HP.
Sporprøven hadde totalt 15 deltagere og det ble delt ut hele 9 x 1.premier, 1
stk 2.premie og 5 x 0. Av andre Springere som var der, så fikk Jakttarens
Ariel sin andre 1.premie, Kvistagran's Black velvet fikk sin 3. 1.premie og ble
dermed Norsk Viltsporchampion. Desperados Qarmen fikk en 2.premie. Hun har
en 1. premie på bevegelig prøve fra før.
1.august
Vi ferier litt fortsatt, og det betyr også kaffebesøk. For noen dager
siden var vi på besøk hos Hege og Jan på Omlistrand og under kaffen tok Vilja
seg til rette på fanget hos Thore. Der la hun hodet helt opp i
skillingsbollene. Etter en halvtime begynte hun å pipe og syntes nok at
hun hadde ventet lenge nok. Da var det på tide med en belønning, mente
hun. Og ble det slik?.....
Varmen har kommet til Østlandet og til Telemark
særskilt. Tiden benyttes til bading og avslapping. Noe vedhogging
gjenstår, men det er litt for varmt til den slags aktiviteter. Heldigvis
så har vi Norsjø rett i nærheten og med denne varmen over lengre tid,
begynner det å bli badetemp. også her. For hunder er jo ikke vanntemp.
noe problem, men jeg setter pris på den temp. som er i vannet nå.
Kveldene benyttes derfor til badetrening, apporttrening med avlevering og sosial
trening med andre i vann. Dette er fine aktiviteter som fint lar seg
kombinere med godt og varmt vær.
Jeg tror at vi har lykkes på noen områder. Skal vi gå inn for å starte en ny
aktivitet i Spanielmiljøet; Lengdehopp med Spaniel, med og uten tilløp.
Dette kunne til og med bli en ny NM-gren.
15. Juli
Etter noe fram
og tilbake, og etter et styremøte i Dachshundklubben, fikk vi lov til å stille
på sporprøve i regi av Hedmark Dachshundklubb. Dachshundklubben har en
hel uke sammen på en nedlagt campingplass ved Glomma, noen km nord for
Elverum. I løpet av denne uka har de to utstillinger og to sporprøver,
hvorav den første blir arrangert som et rasemesterskap. Og i dette
rasemesterskapet har selvfølgelig ikke en Engelsk Springer noe å gjøre.
På kveldene har de sosialt samvær med små uhøytidelige konkurranser.
På mandagskvelden var vi med på 100 m løp for hund, innkalling på tid, ville
vel andre kaldt det. Her var det to hunder med i "lange ben
klassen", en engelsk springer og en wippet. Det var en engelske
springer fra Telemark som vant denne uhøytidelige konkurransen.
Terrenget som sporprøvene foregikk i var endeløs furuskog. En drøm å
gå spor, men vanskelig å legge, i alle fall å huske. Alt var likt. Jeg
hadde lagt to spor på mandag, og med god hjelp av fotoapparatet gikk det greit
å fortelle hvor sporet gikk dagen etterpå. På mitt første spor ble det
en 2. premie. Denne hunden gikk et utrolig langt spor. Det var mange andre
lukter som gjorde at dachsen tok noen lange turer, men kom tilbake igjen i
sporet etter hvert. En gang måtte fører ta hunden tilbake på sporet. I det
andre sporet kom hunden etter mye om og men fram til første merkebånd, ca 20
m. Da valgte fører å sette hunden tilbake i bilen, og sporlegger måtte være
"sporhund" og gå sporet for å ta inn skanken.
Mitt spor gikk utrolig greit. Det var avhopp i første vinkel, og her
ringet Vilja to runder før hun tok sporet og gikk elegant uten problemer til
sporslutt. Ett par sidesjekker for å kontrollere sporet, eller var det
avhopp?, hadde hun. Men ellers ingen problemer. Sårleie markerte hun på en fin
måte også. Sporet lå slik til at dommeren kunne stått på ett sted og
sett hele sporet. Furuskogen var stor og åpen.
Vi fikk en god 1. premie, sa dommeren, og den var vi fornøyd med. Av 17
startende hunder, 16 dachs og en springer, var det 8 som fikk 0, 5 fikk 2.premie
og 4 fikk 1.premie, 2 med HP.
5. juli
I
dag har det vært sporprøve
på Bjorli. Vi fikk 1. premie med HP og ble prøvens beste hund! Etter en voldsom varme i lang tid, og med en veldig tørr skogbunn,
var det vanskelige forhold. Det var 10 startende hunder og tre stk. gikk
til 1.premie, alle Engelske springere, men det var kun en som fikk HP.
3. juli
Etter en ferietur i campingbil på Vestlandet, ble vi invitert til Gaupne for å
feire championat (er) og for å bli med på fotoseanse til Nigardsbreen.
Fra v. Bjørn, Vilja, Ragnhild, Chelly, X-Smila, Qandis og Vezla, neste er Vilja foran breen og så måtte vi bade på veg hjem!
29. juni
I dag fikk vi det svenske Viltsporchampionatet og
det Nordiske fulgte med. Vi kan nå
titulere oss: NORD NSFin VCH Desperados Vilja.
Vi startet ferien med å reise til Lima i Dalarne for å delta på svensk sporprøve. Lørdagen gikk med til å kjøre, og på søndag troppet vi opp sammen med tre andre deltagere kl. 09. Prøven var delt på flere steder, men der som vi var, så var det til sammen fem hunder. To stk av disse kom fra Finland.
På vårt sted var det to dommere, og vi fikk gå ut som andre hund for dommer Jan Sjøli. I svenske spor er det en skuddprøve 25 meter før sporslutt, slik at det er enkelt å følge med på de andre hundene. Hunden før oss var en 9 år gammel Toller som gikk ett veldig bra sporsøk og det var ikke lenge etter at de gikk ut, så hørte vi skuddet.
I vårt spor så startet Vilja på en utmerket måte. Hun tok sporstart veldig greit som hun pleier. Svenskene har en tilbakegang som er lagt sammen med en vinkel. I denne "återgången" støkket Vilja opp en storfugl! Dette gjorde at hun ble satt ut et kort øyeblikk, men kom seg tilbake til sporet og sporet det helt fint helt til dommeren ba oss om å stoppe. Han gikk da fram og avfyrte skuddet. Vilja lot seg ikke merke av dette, men tok opp sporet igjen med en gang og fortsatte til sporslutt.
Kritikken vi fikk var veldig bra; Hun fikk ingen anmerkninger
på noen av delene og fikk følgende omdømme: En hund som spårar mycket bra
trots fågelstörning.
Etterpå var det kaffe og kaker hos
Ewa og
Jan-Åke inne i hundegården. Sjekk hjemmesida deres.
22. juni
I
går hadde jeg lagt ett svenskspor for trening til sporprøven til neste
søndag. Svenske spor har en tilbakegang i en av vinklene, hvor man blør ca. 20
meter ut i vinkel, for så å snu og blør tilbake og fortsetter forbi rett
fram. Siden er det vinkler omtrent som på de norske sporene. For å
sjekke spornøyaktigheten hadde jeg merket sporene ganske godt og tett.
Vilja gikk rett ut som hun pleier, men i første langstrekket mot tilbakegangen, løftet hun nesa og ville gå ut til venstre. Jeg holdt henne igjen, selvfølgelig. Hun fikk jo ikke lov til å gå noe sted på overvær, nesa måtte i bakken før hun fikk gå. Hun fikk nesa i bakken etter en stund, og satte i gang i sporet. Ved tilbakegangen, blåste hun i hele tilbakegangen og forsatte i sporet helt til sporslutt og skanken. Jeg hadde tatt inn alle merkebåndene undervegs, men hadde jo ikke fått tatt inn merkene i tilbakegangen, så jeg måtte gå over dit. På vegen over trakk Vilja i gang, med nesa hevet, og dere kan selv se hva som lå noen meter fra sporet akkurat der som Vilja ville ut. Hun hadde selvfølgelig tatt rådyret på overvær. Dyret var dødt, men helt ferskt. Toppen en time eller to gammelt. Etter et par tlf. og hjem og hentet tilhenger fikk jeg fire nye skanken og dyret ble avlevert på en forsvarlig måte.